• Ingvild W

Litt eufori på en solskinnsdag


Veien til selvransakelse kan være fryktelig kronglete. Jeg mener, verden er stor nok i seg selv, med kjipe landegrenser, kriger og krangler -lett ispedd nestekjærlighet, humor og stort sett greie omgivelser.


Hvem er jeg, akkurat jeg? Roper vi når ingen hører, og venter på svar.

Og vi får svar, når vi har levd en stund, i hvert fall de fleste av oss. Plutselig skjønner vi at vi er helt i orden.


Ikke nødvendigvis den klokeste og vakreste i menneskeheten, men med feil, mangler, talenter og egenskaper vi både har arvet av forfedre, og utviklet gjennom livet. Altså en helt grei variant av alle andre.


Og da, akkurat da, i dét øyeblikket du aksepterer deg selv, kan du oppleve lykke.

For ingen kan lenger kreve alt av deg, ikke du selv heller, du er jo bare et menneske.

Så kom deg ut, nyt livet, vær den du er, gjør som du vil!




2 views0 comments

Recent Posts

See All