Ord og historier fra før og nå

Det å ta det helt med ro en lørdag morgen.  Sitte i senga med en kaffekopp og en god bok. Ha radioen på lavt volum i bakgrunnen. Vite at...

Jul. Perfekt timet med at sola snur, vikingenes store feiring. Og da, akkurat på den tiden av året dagene er på det mørkeste, er det...

Snur du denne stolen og setter deg godt til rette, ser du rett bort på den brygga min mor for forbi på sykkel.. Bundefjorden, Nesodden...

Følelser er rare greier, jeg mener, hvor kommer de egentlig fra? Noen følelser har riktignok greie avsendere - blir barnet tråkket på i...

Nesodden, Bunnefjordsiden Så er vi her igjen, et nytt år med håp om fred på jord. Og jeg håper, veldig håper jeg, selv om jeg...

Jeg vokste opp i den tiden bestemødrene var med i Helselaget og andre lag for å strikke sokker til strømpeløse barn i fattige land. Selv...

Det var nye tider, vikingtiden og vranglæren var over, noen titalls år etter at Olav ”den Hellige”, (jepp, jeg setter tilnavnet hans i...

For mange år siden lovet jeg Liv å skrive hennes historie om vennskap, om hjertetransplantasjonen hun gjennomgikk, og om hennes...

Alarmen gikk en tidlig morgen. Noen fiskere hadde observert en statue ytterst på klippen ut mot havet. Den hadde ikke vært der sist de...

Hun er vakker som prinsessen i eventyret, med rene, myke trekk. Det lyse lange håret er gjerne bundet opp med fargeglade bånd i en...

Det er lenge siden denne utflukten fant sted. Men noen erindringsbilder glemmer man aldri. Som tilskudd til gruppen med passe-på-lærere...

En russisk forfatter, Dostojevski tror jeg det var, skal ha sagt at de virkelige krigene ikke utspilles på slagmarken, men på folks...

Båthavna sover. Alt er stille. Ikke en lyd. Som om det alltid har vært slik. Som om hylingen fra badende fjortiser, iltre...

Verden der ute kaster skygger over vaner og virkelighet. Hver mann og kvinne må ta ansvar, i tilfelle. Jepp. Jeg har fått i hus alt man...

Vi er få kunder i den store matbutikken. Noen få som er redde for å komme de andre for nær, vi holder avstand der vi sleper oss sakte...

Det var en stille morgen i en annen tid. Hundene og jeg var alene med havet og det åpne landskapet– og ble ett med det. Foto: Ingvild W.

kan vi egentlig forlange så mye av oss selv og andre når vi vet at Homo Sapiens har 50 prosent felles genmateriale med bananer?

Glidende ble nettavisene en markedsplass for sutring og liksom-kjendiser du ikke vet hvem er.

Somalia, Midtøsten, Israel, Spania, Russland, Amerika, Sør-Amerika, over alt rusler det folk som har felles gen-fnugg med meg.

Det blir som å skru kalenderen tilbake. Til den gangen da de eneste som hadde vært i Thailand, var sjømenn.