• Ingvild Wivel

Tid for primus og varme øyeblikk

Updated: Mar 14


Et helt år siden siste innlegg! Nei, jeg er ikke borte, jeg har skrevet masse dette året, men har takket nei til oppdrag. Og prioritert et rimelig stort skriveprosjekt. Pandemien gjorde det samtidig lett å ville låse seg litt inne. Nå endelig er prosjektet i havn, og dørene åpne.

Presis samtidig som begivenheter ute i verden kaster skygger over vaner og virkelighet. Jepp.


Jeg har fått i hus alt man trenger i tilfelle en umiddelbar krise - primus, tørrmat, telt, og sånne ting. Nei, jeg er ikke i ferd med å gå av hengslene. Innkjøpene gjorde jeg etter å ha kikket meg over skulderen til mine foreldre. Et paradoks det der, at jo eldre man blir, desto kortere blir avstanden til historien, og anerkjennelsen av fortidens klokskap.


”Verden er alltid i forandring,” sa foreldrene, ”det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert, og at historien vil gjenta seg.” Så fylte de min barndoms kjeller med gassmasker, hermetikk, stearinlys og ulltepper. De tok ansvaret på største alvor. I tilfelle.


Samtidig vet jeg ingen som kunne nyte de gode opplevelsene og øyeblikkene som dem. Det lærte de meg også, det å nyte, og det å være til stede her og nå. Så. Jeg er straks på vei ut i solskinnet og gleder meg til å oppleve skogen som er i ferd med å smelte seg om til en vår.

13 views0 comments

Recent Posts

See All