Følelser er rare greier, jeg mener, hvor kommer de egentlig fra? Noen følelser har riktignok greie avsendere - blir barnet tråkket på i oppveksten, kreves det styrke å gå oppreist senere i livet. Mens andre følelsesmessige uttrykk kan ha et noe diffust opphav, som stor optimisme eller gleden ved å sladre, eller også traume ved å være sjalu og langsint - reaksjonsmønstre som kan løpe i rett linje gjennom generasjoner.
Hva er tillært, og hvilke personlighetstrekk er vi mennesker født med? Nysgjerrig som jeg er tok jeg en dna-test i jakten på svar, hvem har bidratt med byggesteinene som ble meg? Svaret var krystallklart, uten å gi innsikt. Jeg er heklet sammen av dna-tråder fra mennesker i en haug ulike land, men er helt uten peiling på om jeg er bærer av deres tro, tvil og personlighetstrekk i mitt dna.
Da var det mer å hente ved å finlese slektstavla til farmor. Blant biskoper og fiskere fant jeg en sorenskriver nordpå som syntes det var helt greit å brenne hekser.
Jepp. Tanken har vært der…
Maleren av denne versjonen SKRIK etter Edvard Munchs bilde er Knut Schneider.
Comments