Vi er få kunder i den store matbutikken. Noen få som er redde for å komme de andre for nær, vi holder avstand der vi sleper oss sakte...

Det blir som å skru kalenderen tilbake. Til den gangen da de eneste som hadde vært i Thailand, var sjømenn.

Veien til selvransakelse kan være fryktelig kronglete. Jeg mener, verden er stor nok i seg selv, med kjipe landegrenser, kriger og krangler.

Ser folk sparke hverandre på ankelen, og er det er jo helt greit for dem som aldri har brukket en ankel i hele sitt liv.