Somalia, Midtøsten, Israel, Spania, Russland, Amerika, Sør-Amerika, over alt rusler det folk som har felles gen-fnugg med meg.

Det blir som å skru kalenderen tilbake. Til den gangen da de eneste som hadde vært i Thailand, var sjømenn.

Ser folk sparke hverandre på ankelen, og er det er jo helt greit for dem som aldri har brukket en ankel i hele sitt liv.

Jeg er på farlig grunn. Pjokken er fire år og i full gang med å skape sin egen virkelighet.

Så sier vi sånne ting, flyter litt rundt på overflaten og gjør så godt vi kan.

Om plutselig gjenbruk i en bakgård i en spansk by.

Jeg aner den stramme eimen av elg, men begge holder vi avstand.

Carl Jung mente at vår bevissthet var toppen av isfjellet, mens alt under vannflaten var underbevissthet.

Da jeg flyktet fra tåka i Oslo til sola i Bergen.

Den gode kontakten med de andre dyrene.

Vi hadde kjørt hele natta, og plutselig var flommen der.

Tro eller ikke tro, det er ikke lett alltid.

På tur i skogen, ikke bråk!

Noen ganger er ord helt overflødige, kroppen forteller.

Naturen og livet

Løgner og fottur i naturens eget maleri.

Ord som våpen, og til trøst

Jeg liker Oslo, jeg vet den er min.

I vindusposten min har jeg ni høyst levende sitrontrær.

Alltid skal vi mennesker videre- utvikle oss, bli lykkeligere, bli rikere, bli sett